Manual for barnehage og skole - oppfanging 

Generelt om oppfanging
Det er viktig at barn med ulike vansker fanges opp tidlig slik at nødvendige hjelpetiltak kan settes i verk. Dette må kombineres med et romslig normalitetsbegrep. De sentrale aktørene når det gjelder å fange opp barn og unge med vansker, inkludert ADHD, er foreldrene, helsestasjonen, barnehagen og skolen.

Barnehagens og skolens rolle i forhold oppfanging

Kunnskap om tilstanden
Barnehager og skoler har altså nøkkelroller i forhold til oppfanging. Det er derfor viktig at man har god og faglig oppdatert kunnskap om ADHD (og andre vansker), og ikke minst vet hvordan tilstanden kan fortone seg på ulike alderstrinn. Det er i samfunnet mange oppfatninger av ADHD. Fagfolk i ulike posisjoner må først og fremst ta utgangspunkt i dokumentert kunnskap og vedtatte retningslinjer.

I behandlingslinjeprosjektet for barn og unge med ADHD i Østfold har de fem arbeidsgruppene utarbeidet planer for kompetanseutvikling. Kurs og veiledning for barnehager og skoler er et generelt satsningsområde. Forespørsler kan for eksempel rettes til PPT. I løpet av våren–06 vil det fra det statlige spesialpedagogiske støttesystemet ferdigstilles en CD der man kan slå opp på ulike temaer innenfor ADHD og få høre intervjuer med sentrale fagpersoner både fra Norge og internasjonalt. ADHD-foreningen har informasjonsvideo/DVD. Det finnes altså hjelpemidler til bruk ved lokale kurs.

Førskolebarn
Førskolebarn generelt kan ofte være urolige, de konsentrerer seg dårlig, eller er impulsive. Undersøkelser har vist at slike bekymringer hos foreldre ofte er borte eller langt mindre et halvt år seinere. Bekymringer som varer ved over tid bør imidlertid tas alvorlig, enten det er i hjemmet eller i barnehagen / skolen, og hvis vanlige tiltak ikke har ført til bedringer.

Hyppige konflikter med andre barn, at barnet følger dårlig med i samlingsstund og fyker fra en aktivitet til den neste, er vanlige kjennetegn hos førskolebarn med ADHD. Mange har også vært påfallende dysregulerte fra de var små, for eksempel i forhold til søvn og mat. Slike vansker kan imidlertid også skyldes andre forhold. Motorisk klossethet og språkvansker kan være en integrert del av bildet. I førskolealder vil man i mange tilfeller tenke at det viktigste er å kartlegge hjelpebehov hos barn med vansker, og ikke sette formelle diagnoser. Før medikamentell behandling av ADHD diskuteres ønsker man ofte å avvente effekten av andre tiltak. Dette er i mange saker kloke resonnementer, men det finnes også mange eksempler på at det har vært viktig med diagnose og kanskje også medikamentell behandling i førskolealder.

Man kan som hjelp for sin egen vurdering fylle ut vedlagte sjekkliste, og eventuelt gjøre det samme for et par andre ”normalt urolige» eller konsentrasjonssvake barn på avdelingen. Er det naturlig å bruke skåre 2 eller 3 på 12 eller flere av leddene for det barnet du er bekymret for? Blir skåren vesentlig høyere enn for «kontrollbarna»? Man kan også drøfte saken anonymt med PPT.

Barn i skolealder
I skolealder vil mange av disse barna være klart mer urolige enn det som er vanlig. De kan komme i konflikt med andre fordi de i stor grad preges av impulsive, uoverveide handlinger. De er ofte flinke til å konsentrere seg om lystbetonte aktiviteter, mens ordinære arbeidsoppgaver som tar litt tid byr på store utfordringer. Mange har i tillegg læreproblemer eller (fin)motorisk klossethet. Vanskelig atferd, trass, aggresjon og sinne kan ha bakgrunn i mange forhold, også ADHD, som øker risikoen for å utvikle slike tilleggsvansker. En del av barna med ADHD uten hyperaktivitet (ADD) er passive, sene, drømmende og arbeider tregt. De kan lett bli oversett. Om det dreier seg om ADD, lærevansker eller følelsesmessige problemer, kan være vanskelig å avgjøre, og utredning kan være viktig å foreta. Som nevnt foran under «førskolebarn» kan en sak drøftes anonymt med PPT, og man kan ha hjelp av symptomsjekklista.

Kontakt med foreldre
Foreldre kan reagere ulikt når lærer eller førskolelærer tar opp med dem at de er bekymret for barnet. Noen er glade for at barnehagen / skolen også ser det samme som man ser hjemme. Andre kan bli utrygge og usikre. At bildet er ulikt hjemme og på skolen er ganske vanlig. Ønsker man å drøfte henvisning med foreldrene, kan det være klokt å bruke uttrykk som «hjelp til å kartlegge barnets vansker, eller deres uro og konsentrasjonsproblemer, for å kunne gi råd eller annen hjelp». Velger man å snakke om utredning av mulig ADHD, vil det ofte være riktig å avdramatisere dette ved å henvise til saklig kunnskap om tilstanden: Det er minst en i hver skoleklasse. De kan hjelpes, og de fleste går det bra med. (Se avsnitt om henvisning). Det kan være at foreldrene blir enige med barnehage/skole om å vente med henvisning og utredning til ulike tiltak er forsøkt.