Manual for barnehage og skole - oppfølging, tiltak og behandling 

Generelt om oppfølging og tiltak
For de fleste barn og unge med ADHD vil følgende prinsipper for oppfølging og tiltak være viktige:

• Barn og unge med ADHD har (selvfølgelig) samme grunnleggende behov som andre for å bli verdsatt som de personene de er, bli sett, og oppleve mestring. De skal møte krav, grenser og forventninger som andre, dog tilpasset det som er mulig for dem å innfri, basert på kunnskap om deres sterke og svake sider.
• Behandlingen bør være multimodal, dvs. sammensatt av flere elementer. Medisinering, foreldreveiledning (PMT) og skoletiltak er de elementene som både forskning og erfaring viser har størst effekt. Hva som er nødvendig, vil selvsagt variere.
• Informasjon er av stor betydning både for barnet / ungdommen, foreldrene, barnehagen / skolen og andre. Man trenger informasjon både om hva ADHD er og ikke er, tilleggsvansker, utfordringer og løsninger. I like stor grad trenger man å få informasjon om det enkelte barnets styrker, svakheter og muligheter.
• Tiltakene bør ha et langsiktig perspektiv. Selv om man forandrer seg og modnes, vil ADHD for mange ha et kronisk forløp. De betyr at de fleste ikke er ferdigbehandlet etter en tidsavgrenset innsatsperiode. Overgangsfaser er ofte særlig sårbare, for eksempel overgangen fra barne – til ungdomsskole, fra grunnskole til videregående opplæring (VGO) og overgangen fra VGO til høyere utdanning eller arbeid.
• For å ivareta disse prinsippene er et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktører i hjelpeapparatet viktig. Ansvarsgruppemøter og Individuell Plan er nyttige elementer i slikt samarbeid. I hver enkelt sak bør det avklares hvem som har et koordinerende og oppfølgende ansvar. For foreldre er det viktig å vite hvem i hjelpeapparatet man kan henvende seg til.

Barnehagens / skolens rolle ved oppfølging og tiltak
Hjem og barnehage / skole har den daglige kontakten med alle barn. Andre offentlige instanser er i bildet i langt mindre grad. At barnehager og skoler har kunnskap, holdninger og ferdigheter som er gunstige for barn og unge med ADHD, er derfor av den største betydning.

Kunnskap, ferdigheter, observasjon og samarbeid
Gjennom kurs, veiledning, litteratur og praksis kan pedagogen bygge opp sin egen kompetanse på ADHD, også i forhold til tiltak. Skolene og barnehagene som systemer må sørge for at ansatte har slik kompetanse, og legge til rette for en pedagogikk som gagner barn og unge med slike vansker. I skolen, kanskje spesielt i ungdomsskolen, kan det innebære pedagogiske opplegg av mer praktisk art. Oversiktelig struktur og klare retningslinjer er gunstig for mange. Eksempler på litteratur som tar opp pedagogiske tiltak for barn og unge med ADHD finner du her.
Barn og unge er under utvikling. Hvorvidt de samlede tiltak ser ut til å ha positiv effekt, vil ikke minst barnehager og skoler ha berettigede meninger om. Stagnerer den faglig eller sosiale utviklingen, eller om nye vansker dukker opp, må pedagogen melde fra om dette til foreldre og i sitt eget system slik at de som har ansvar for saken i hjelpeapparatet kan bli informert.

Noen barn med ADHD som tidligere hadde god nytte av medisin, kan få en redusert effekt etter hvert. Til grunn for dette kan det ligge mange ulike forhold. Det kan være behov for å justere dose opp eller ned, eller endre preparat. Det kan være at andre vansker har kommet til som nå dominerer bildet. Kanskje er det belastninger i hjem eller skole som slår ut i endringer hos barnet. Klare forandringer som kan tenkes å ha med medisin å gjøre må komme den medisinsk ansvarlige for øret, vanligvis gjennom foreldrene, eller direkte fra lærer, i forståelse med foreldrene.
Som nevnt er et langsiktig perspektiv i oppfølgingen av barn og unge med ADHD viktig. Det innebærer bl.a. at hjem, skole og hjelpeapparat bør legge opp til samarbeid over tid, som regel gjennom ansvarsgruppemøter. Selv om ting går greit synes mange at et møte i halvåret er et nødvendig minimum. Ansvar for innkalling til ansvarsgruppemøter ligger ofte hos barnehage/skole. Når fastlegen er aktivt i bildet er det en fordel i god tid å velge tidspunkt som også passer for ham/henne.

Tilrettelagt opplæring, spesialundervisning og ressurser
Det fleste barn og unge med ADHD trenger en eller annen form for tilrettelegging i barnehage eller skole. Hvilket omfang av ekstraressurser som trengs, hvordan opplæringen skal organiseres, og om det defineres som tilrettelagt opplæring eller spesialundervisning, vil variere. Personalet i barnehage og skole vil normalt ha ansvar for å gjennomføre tiltakene. De vil også ha et ansvar for å vurdere barnets utvikling, foreslå nye målsetninger og begrunne behovet for ekstraressurser. Dette vil normalt forutsette et samarbeid mellom barnehage / skole, hjem og PPT utenom ansvarsgruppemøtene.